Slik fungerer CSRD – 6 spørsmål og svar om det nye bærekrafts­direktivet

Fra karbonutslipp til likestilling og arbeidsforhold – med CSRD skjerpes kravene til hvordan selskaper rapporterer sin påvirkning på mennesker og miljø. Men hva innebærer det nye bærekraftsdirektivet i praksis? Hvilke selskaper berøres? Og hva er HRs rolle i det hele? Her får du svar!

Grønn, klimavennlig og sirkulær. Etiske forsyningskjeder og rettferdige arbeidsforhold. Aldri før har det vært så mye snakk om bærekraft som nå. Synes du (som mange andre) at det er utfordrende å navigere i en jungel av forkortelser og begreper? Lurer du på hva din bedrift må rapportere, og når? I denne artikkelen vil vi gjøre vårt beste for å klargjøre dine spørsmål om bærekraftsrapportering med fokus på det nye direktivet CSRD.

Hva er CSRD?

La oss starte fra begynnelsen, hva står CSRD for? CSRD er forkortelsen for Corporate Sustainability Reporting Directive (eller på norsk Direktivet om selskapers bærekraftsrapportering) og innebærer strengere krav til hvordan selskaper rapporterer sin miljømessige og sosiale påvirkning.

Direktivet erstatter det tidligere rammeverket for bærekraftsrapportering som har vært i bruk siden 2014, og er en del av den såkalte grønne avtalen med mål om at EU skal bli klimanøytralt innen 2050.

Hva er formålet med de nye reglene??

Som å sammenligne epler med pærer. Slik kan man beskrive problemet med dagens bærekraftsrapportering, noe EU nå ønsker å løse. Det har hittil manglet en standardisert mal for hva en bærekraftsrapport skal inneholde, noe som har resultert i at selskapene i stor grad har kunnet velge hva som skal inkluderes (og ikke inkluderes).

Med CSRD er tanken at alle selskaper skal måle og presentere de samme nøkkeltallene på en mer ensartet måte (selv om kravene vil variere noe mellom ulike bransjer). Ved å skille epler fra pærer blir det lettere for investorer, kunder og offentligheten å sammenligne hvordan ulike selskaper presterer på bærekraftsområdet.

Må alle virksomheter rapportere etter CSRD?

Nei, kravene gjelder ikke alle virksomheter – men langt flere enn tidligere. I motsetning til det tidligere regelverket NFRD, som først og fremst omfattet de største selskapene, vil CSRD også inkludere flere mellomstore virksomheter basert på størrelse og omsetning.

Disse tidsfristene gjelder:

• Større foretak av allmenn interesse (over 500 ansatte)
  Disse virksomhetene var allerede pålagt å rapportere etter det tidligere regelverket NFRD. De skal nå begynne å følge CSRD fra det regnskapsåret som starter etter 30. juni 2024. For foretak med kalenderår som regnskapsår innebærer det første rapportering i 2026, for regnskapsåret 2025.
  
  
• Øvrige større foretak
  Virksomheter som oppfyller minst to av tre kriterier (over 250 ansatte, eiendeler over 280 millioner kroner eller nettoomsetning over 550 millioner kroner) omfattes av CSRD fra regnskapsår som starter 1. januar 2025 eller senere. De rapporterer altså første gang i 2026. 
  
  
• Små og mellomstore børsnoterte foretak
  Disse omfattes fra regnskapsår som starter 1. januar 2026, med første rapportering i 2027. Det er mulig å utsette rapporteringen i inntil to år, noe som betyr at de senest må rapportere fra 2029.

Hva skal rapporteres?

Når man hører ordet bærekraft, tenker de fleste først på klima og miljø. Samtidig er du kanskje kjent med begrepet ESG, som står for Environmental, Social and Governance (eller på norsk Miljø, Sosialt ansvar og Selskapsstyring), og viser at bærekraft omfatter mye mer. Disse tre områdene er også i fokus for CSRD-rapporteringen, så la oss se nærmere på hver av dem:

• Miljø: Dette inkluderer blant annet klimaendringer, forurensning, vann- og marine ressurser samt biologisk mangfold.
• Sosialt ansvar: Dette omfatter blant annet likestilling, mangfold, menneskerettigheter, rettferdighet og arbeidsforhold i alle ledd av selskapets virksomhet.
• Selskapsstyring: Her inngår spørsmål som styrets rolle og sammensetning, arbeid mot korrupsjon og bestikkelser, etterlevelse av regelverk og såkalt due diligence, altså prosessen med å vurdere et selskap i forbindelse med et oppkjøp.

Hva er de viktigste endringene i CSRD?

Det er klart at strengere regler for bedriftens bærekraftsarbeid er i vente – men hva er egentlig nytt i CSRD? Her er de viktigste punktene du bør være oppmerksom på:

• Omfatter flere bedrifter. Tidligere var rapporteringen ofte frivillig, men med CSRD blir den obligatorisk for et større antall bedrifter.
  
  
• Ny felles standard. Rapporteringen skal følge det som kalles European Sustainability Reporting Standards, eller ESRS. Dette er en ny felles rapporteringsstandard som kan beskrives som selve ryggraden i bedriftens bærekraftsrapport.
  
  
• Dobbel vesentlighetsanalyse – å se på bærekraft fra to perspektiver. Fremover må bedrifter analysere sin bærekraftspåvirkning fra to ulike perspektiver: både hvordan bedriftens virksomhet påvirker mennesker og planeten, og hvordan det som skjer med planeten (for eksempel klimaendringer) påvirker bedriften.
  
  
• Strengere revisjon. Bedriftens bærekraftsrapport skal gjennomgås av en revisor eller annen ekstern gransker for å sikre god kvalitetskontroll.
  
  
• Årsrapport + bærekraftsrapportering = sant. For å øke transparensen ytterligere blir bærekraftsrapporten nå en integrert del av årsrapporten. I tillegg skal den være tilgjengelig i et digitalt format.

Hva betyr dette for HR?

Så, hvordan kommer HR inn i bildet, lurer du kanskje på? Vel, som vi tidligere har nevnt, stiller CSRD nye krav til bedrifter om å rapportere ikke bare om miljø- og klimarelaterte spørsmål, men også om hvordan de håndterer menneskelige ressurser.

For HR betyr dette et større ansvar for å samle inn og rapportere viktige nøkkeltall knyttet til:

• Mangfold og inkludering, som for eksempel kjønnsfordeling, aldersstruktur og representasjon av ulike grupper
• Lønnsforskjeller mellom kjønnene
• Arbeidsforhold, inkludert ansettelsesformer, lønnsnivåer og arbeidsmiljørisiko
• Medarbeidertilfredshet, basert på engasjementsmålinger og trivselundersøkelser
• Sykefravær, inkludert kort- og langtidsfravær
• Personalomsetning, både frivillig og ufrivillig
• Foreldrepermisjon og familierelatert permisjon
• Kompetanseutvikling, som opplæringstiltak og karrieremuligheter

Med dette i tankene blir det viktigere enn noen gang for arbeidsgivere å etablere effektive rutiner og verktøy for å samle inn data og sammenstille nøkkeltall knyttet til personalet.

Gjør bærekraftsrapporteringen enklere med Flex HRM!

Ønsker du og teamet ditt å forbedre bærekraftsarbeidet? Med Flex HRM får du verktøyene som hjelper deg med å overvåke alt fra utslipp fra tjenestereiser til lønnsnivåer, sykefravær og personalomsetning – alt samlet på ett sted. Du får klare dashboards, enkel rapportering og statistikk som hjelper dere med å ta smartere og mer bærekraftige beslutninger – for både mennesker og miljøet.

Og det stopper ikke der – vi fortsetter å oppdatere systemet med både nye funksjoner og sømløse integrasjoner, slik at du alltid har de verktøyene du trenger for å ligge i forkant av bærekraftsarbeidet!

Nysgjerrig? Ta kontakt, så forteller vi gjerne mer!

Føler du deg tapt i bærekraftsjargongen? Her er en liten ordliste for å hjelpe deg.

ESG (Environmental, Social and Governance) er et sett med retningslinjer delt inn i hovedområdene miljø, sosialt ansvar og selskapsstyring. Det er ikke en lovgivning, men heller et paraplybegrep for bedrifters bærekraftsinnsats.

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et nytt EU-direktiv som krever at bedrifter rapporterer sitt bærekraftsarbeid på en mer standardisert måte. Målet er å øke åpenheten og sammenlignbarheten mellom bedrifters bærekraftsrapportering.

ESRS (Environmental, Social, and Governance Reporting Standards) er en ny felles standard knyttet til CSRD med detaljerte regler for hvordan bærekraftsrapporteringen skal gjennomføres.

Dobbel vesentlighetsanalyse er en metode for å identifisere hvilke bærekraftsspørsmål som er mest relevante for en bedrift. Den vurderer både hvordan bedriften påvirker omverdenen (som miljø og samfunn) og hvordan bærekraftsfaktorer påvirker bedriftens økonomi og forretningsmodell. Dette er en sentral del av CSRD og styrer hvilke bærekraftsaspekter bedriften må rapportere.